Entrepreneurship and the Innovation System. of the Agder Region, Norway

Transcription

1 «Entrepreneurship and the Innovation System of the Agder Region, Norway

2

3 entrepreneurship and THE innovation System OF THE Agder Region, norway A review by the Local Economic and Employment Development (LEED) Programme of the Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) FINAL REPORT June 2009

4 This document has been prepared and edited by: Dr Jonathan Potter, Senior Economist, Organisation for Economic Cooperation and Development, Ms Gabriela Miranda, Economist, Organisation for Economic Cooperation and Development, It forms part of the series of OECD reviews on Entrepreneurship and Local Innovation Systems. For further information please contact the above. ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

5 Contributors Review managers Jonathan Potter, Senior Economist, Organisation for Economic Cooperation and Development Gabriela Miranda, Economist, Organisation for Economic Cooperation and Development Local diagnostic report Prof. Hans Christian Garmann Johnsen, Chief Editor, in collaboration with Gudmund Berg, Roger Normann, James Karlsen and Arne Isaksen from the University of Agder, Agder Research International review panel Prof. Bjørn Asheim, Deputy Director CIRCLE (Centre for Innovation, Research and Competence in the Learning Economy), Lund University, Sweden Pierre Bourgogne, associated consultant of Technopolis, France Prof. Edward J. Malecki, Professor of Geography at The Ohio State University, United States Jukka Teräs, President of Norrum Oy, Finland Prof. Keith Whitfield, Professor of Human Resource Management and Economics Cardiff University, United Kingdom Learning models Prof. Robert Hassink, Professor of Economic Geography, University of Kiel, Germany Prof. Helen LawtonSmith, Director of Research, Oxfordshire Economic Observatory, Oxford University, United Kingdom ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

6 Acknowledgements This case study on Entrepreneurship and Local Innovation Systems in Agder, Norway, has been undertaken by the Local Economic and Employment Development (LEED) Programme of the Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) in collaboration with the University of Agder and with the support of the East and West Agder counties. The work was supervised by Jonathan Potter and Gabriela Miranda of the OECD LEED Programme who also edited the report. The OECD is grateful to Prof. Hans Christian Garmann Johnsen from the University of Agder for his continuous support and interest in this review. The work would not have been possible without the commitment of all interview partners and the engagement of Mr Arne Isaksen from the University of Agder in the organisation of the study visit. The LEED Programme would like to acknowledge the valuable feedback and inputs received by the participants of the discussion workshop held in Kristiansand on February 20 th Essential inhouse support to organise the study visit and finalise this report was provided by Ms Helen Easton from the OECD Secretariat. ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

7 Table of contents Norsk sammendrag Utfordringer og muligheter 13 Agders styrker 13 Muligheter 14 Svakheter og trusler 16 Svakheter 16 Trusler 17 Policyanbefalinger 18 Personer og arbeidsmarked 18 Næringslivet 19 Forskningsorganisasjoner 20 Institusjoner og ledelse i regionen 21 Regionale ressurser 22 Executive summary...24 Challenges and Opportunities 26 Strengths and opportunities 26 Weaknesses and threats 29 Policy recommendations 32 People and the labour market 32 Business sector 34 Research organisations 35 Institutions and governance 36 Regional endowment 37 Introduction...40 CHAPTER 1 The Agder region of Norway...45 The Agder Region 45 Geographical situation and population 47 Gross Regional Product 49 Today s industry structure 50 Employment structure at Agder 52 Productivity 52 Education level, employment and migration 54 ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

8 Unemployment 55 Research and development in the region 55 The Innovation System in Agder 57 Regional policy in Norway 57 Regional reform efforts 58 Key actors of the innovation system in Agder 59 Key programmes of the innovation system in Agder 64 Modes of Innovation and Learning in Agder 66 About the VRI survey 66 Importance of factors in Agder for firms innovation activity 74 Remaining questions about RIS 76 Appendix A: Statistics of the Agder Region 77 CHAPTER 2 PEOPLE and the Labour Market...83 Introduction 83 Policy Issues 83 Challenges and Opportunities 89 Strengths 89 Weaknesses 93 Opportunities 99 Threats 99 Recommendations 104 Learning Models 110 Danish Vocational Education System 110 The Lewinsky Plan for the University of Plymouth 115 United Kingdom Migrant Advisory Committee 120 References 125 CHAPTER 3 The business sector Introduction 127 Policy issues 128 Challenges and opportunities 132 Strengths 132 Weaknesses 141 Opportunities 144 Threats 146 Recommendations 148 Learning models 153 Formalised the Triple Helix at work, Lorraine, France 153 ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

9 The cluster policy in the Basque Country, Spain 156 Network of competence in NorthRhineWestphalia, Germany 159 Research platforms serving innovative enterprises in MidiPyrénées, France 163 Appendix B: Companies needs 167 Appendix C: Innovation Management Techniques 168 Appendix D: A Small Business Act (SBA) for Europe 170 CHAPTER 4 Research Institutions in Agder Introduction 174 Policy issues 174 Challenges and opportunities 182 Strengths 182 Weaknesses 185 Opportunities 187 Threats 203 Recommendations 205 Learning models 207 University of Warwick, UK 207 North Carolina State University, USA 211 University of Twente, The Netherlands 215 References 220 CHAPTER 5 Institutions and Governance Introduction 225 Policy issues 225 Challenges and opportunities 229 Strengths 229 Weaknesses 232 Opportunities 236 Threats 237 Recommendations 239 Learning models 245 ProcessIT Innovations, Sweden 248 Helsinki Region Innovation Strategy, Finland 248 Uppsala Bio Cluster Initiative the change process, Sweden 254 Technology Parks and Regional governance discourse in Pisa, Italy 254 References 259 ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

10 CHAPTER 6 Regional Endowment Introduction 261 Policy issues 262 Challenges and opportunities 272 Strengths 272 Weaknesses 274 Opportunities 275 Threats 276 Recommendations 278 Learning models 283 TripleHelix cooperation in Scania, Sweden 284 Cluster emergence in North Jutland, Denmark 287 Norte region and University of Porto, Portugal 290 References 293 CHAPTER 7 Pillars of a Successful Innovation Strategy: The case of Science Vale UK (Oxfordshire) Description of the approach 295 Rationale and relevance of the approach to Agder 300 Results of the approach 301 Reasons for success/failure of the approach 301 Obstacles faced and response taken 302 Considerations for adoption of this model in Agder 302 References 303 Contact details and website for further information 303 CHAPTER 8 The Process to Create an Innovation Strategy: The case of WeserEms, Germany Description of the approach 305 Rationale and relevance of the approach to Agder 308 Results of the approach 308 Reasons for success/failure of the approach 310 The obstacles faced and response taken 310 Considerations for adoption of this model in Agder 311 Contact details and website for further information 312 Conclusions ENDNOTES ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

11 Tables Table 1.1. Population in Agder Table 1.2. The regions ranking on gross regional product per inhabitant Table 1.3. The regions ranking on gross regional product per employee Table 1.4. Agder s part in national value creation in selected industries 50 Table 1.5. The largest export counties in Norway Table 1.6. Education level in percentage of population above age 16 (2007) 51 Table 1.7. Employment age group 1574 as percentage of number of people in that group (2007) 54 Table 1.8. Migration in Agder (2007) 54 Table 1.9. R&D expenditure 2001 to Table Size of survey sample 67 Table Basic information of the surveyed firms 68 Table Firms assessment of changes the last five years or since the startup 69 Table Organisation of innovation activity and R&D in the firms (2007) 70 Table Factors seen as very important for firms for developing and maintaining core competence 71 Table Very important sources of knowledge for firms innovation activity the last three years 72 Table Indicators used to measure an STI or a DUI mode of innovation in the Agder region 72 Table Percentage of firms seeing different subjects in their relation to external knowledge organisation as very important for the firms 76 Table A.1. Population in the two Agdercounties (1 January 2008) 77 Table A.2. Numbers employed with Agder as place of work, distributed on industries for years Table A.3. Gross product (in mill. NOK) for all industries, Agder Table A.4. Table A.5. Percentage distribution Agder / Nation in parentheses 79 Gross product / value added in current prices (1000 NOK) for industrial subgroups in Agder. Gross product pr. employed (1000 NOK) in Agder and at national level (in parenthesis) 80 Gross product (value added) pr. employed (in 1000 NOK) for all industries , Agder and national level ( in parentheses). 81 Table 3.1. EYDE cluster key information 136 Table 3.2. Evolution of the ICT sector in Agder ( ) 138 Table 5.1. Elements of successful change efforts (Kotter 1996) 252 Table 6.1. Differentiated knowledge bases. A typology 267 ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

12 10 Figures Figure 1.1. Agder Region 46 Figure 1.2. The East and the West Region 47 Figure 1.3. An overview of the surrounding regions with some populations (1st January 2008) 48 Figure 1.4. Share of turnover in new or significantly changed products/services the last three years ( ) 70 Figure 1.5. Indicators of STI and DUI mode of innovation in Agder 74 Figure 1.6. Very important factors in Agder in stimulating firms competitiveness 75 Figure 3.1. Example of data processing supporting an economic situation understanding 151 Figure B.1. Results of a survey of SMEs needs in a French region 167 Figure C.1 Schematic description of the global framework of technological innovation and Innovation Management Techniques (IMT) 168 Figure 5.1. Diagrammatic representation of a regional innovation system 227 Figure 5.2. RIS deficiencies and types of problem regions 228 Boxes Box 3.1. The Ericsson case 175 Box 4.1. Community Engagement 188 Box 4.2. Executive Education 201 Box 9.1. Summary of recommendations 316 ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

13 11 Norsk sammendrag Aust og VestAgder fylkeskommune har gått sammen om å utarbeide en felles regionplan. Regionplanen har som et av sine mål å styrke entreprenørskap og innovasjonssystemet på Agder. Som et bidrag til arbeidet med planen, og for å få inn et internasjonalt perspektiv, har de to fylkeskommunene i samarbeid med Agderforskning engasjert Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) til å foreta en analyse av Agders innovasjonssystem. Arbeidet er gjort innenfor OECDs serie med analyser av Local Innovation Systems. Dette dokumentet oppsummerer arbeidet og de resultater og anbefalinger OECD har kommet fram til. Formålet med arbeidet har vært å få en ekstern vurdering fra internasjonale eksperter av styrker og svakheter i Agders innovasjonssystem og få anbefalinger for fremtidig politikk. Anbefalingene understøttes av erfaringer fra hvordan steder i andre land har møtt lignende utfordringer som Agder møter. Det overordnede målet har således vært å gi råd og inspirasjon til hvordan offentlig politikk kan fremme entreprenørskap og næringsutvikling gjennom utviklingen av et sterkere innovasjonssystem på Agder. Rapporten tar for seg følgende sider ved entreprenørskap og innovasjonsmiljøet på Agder: Mennesker og arbeidsmarkedet: herunder kompetansebehov, utdanningssystem, muligheter for å holde på kvalifisert arbeidskraft og vurdering av hvordan arbeidsmarkedet i regionen fungerer. Næringslivet: blant annet vilkår for nyetableringer, vekstmuligheter for små og mellomstore bedrifter (SMB), innovasjon i store bedrifter, investeringer og etableringer av nettverk. F&Uorganisasjoner: inkludert forskningsfinansiering, forskningssamarbeid, forskningens kommersialisering og forskningens infrastruktur. Institusjoner og ledelse i regionen: herunder offentligprivat og offentligoffentlig partnerskap, koordinering og utforming av politikk, og strategi for regional utvikling. De regionale ressursene og forutsetningene: inkludert nyskaping innen viktige økonomiske sektorer, virkemåten til regionalt innovasjonssystem og geografiske ulikheter i innovasjon innen Agder. ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

14 12 Arbeidet har bestått av følgende hovedaktiviteter: En oppstartsmøte mellom OECDsekretariatet og en styringsgruppe av sentrale interessenter på Agder, der man ble enige om rammer for arbeidet og sentrale tema som skulle belyses. En vurdering, såkalt local diagnostic report, utarbeidet av et forskerteam fra Agderforskning og Universitetet i Agder. Vurderingen analyserte eksisterende rapporter og datakilder med om samfunnsøkonomisk utvikling på Agder, om innovasjonssystemet, og om innovasjon og læringsprosesser i fire strategiske næringer (ITKnæringen, leverandører til olje og gassindustrien, prosessindustrien og kulturnæringen). En ukes intervjurunde der de internasjonale ekstertene (OECDsekretariatet og fem internasjonale eksperter) møtte en rekke interessenter i Agder, der man utvekslet og diskuterte synspunkter på tidligere og fremtidige utvikling av innovasjonssystemet. En endags workshop med lokale interessenter der man gjennomgikk et utkast til rapport og å presenterte og diskuterte politiske initiativer fra regioner i andre land som har møtt tilsvarende utfordringer som Agders. Utarbeidelse av en endelig rapport, der OECD har tatt hensyn til all informasjon og kommentarer mottatt gjennom prosessen som er beskrevet over. Dette sammendraget starter med en kort oversikt over hva de internasjonale ekspertene anser som de viktigste utfordringer og muligheter for Agders innovasjonssystem. Deretter presenteres de viktigste politiske anbefalinger. ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

15 13 Utfordringer og muligheter Agders styrker Et effektivt arbeidsmarked og en høyt kvalifisert arbeidsstyrke. Agder har et godt fungerende arbeidsmarked med godt kvalifisert arbeidskraft. I årene forut for dagens lavkonjunktur har arbeidsledigheten var svært lav og deltakelsen på arbeidsmarkedet høy, noe som gjenspeiler et effektivt arbeidsmarked. Det yrkesrettete utdannings og opplæringssystemet gir en jevn tilførsel av arbeidstakere med kompetanse på fagarbeidernivå. Det har også vært viktig for utvikling av blant annet den avanserte oljerettede næringen på Agder. Meget konkurransedyktige storindustri. Selv om Agder er en lite region rent befolkningsmessig, har regionen mange bedrifter som er verdensledede innen sine nisjer. Disse finnes særlig innefor tre næringsgrupper: utstyr til olje og gassektoren, metallproduksjon og informasjons og kommunikasjonsteknologi. Bedriftenes internasjonale aktiviteter er en viktig ressurs for regionen og kan tjene som ambassadører for Agder i internasjonale markeder. Gode og fruktbare regionale partnerskap og nettverk. Det er tradisjon for samarbeid mellom mennesker og organisasjoner i Agder, som er en verdifull ressurs i innovasjonssystemet. Der er også etablert flere formelle regionale partnerskap. Et viktig eksempel på hva som kan oppnås gjennom samarbeid, er den felles innsats som offentlige aktører stod for på slutten av 1990tallet og begynnelsen av 2000 for å motvirke negative effekter da Ericsson ønsket å flytte sin Arendalsavdeling til Osloregionen. Universitetet i Agder deltar i regionale partnerskap og i samarbeid med næringslivet. Eksempler er EYDEnettverket, NODEklyngens nære samarbeid innen mekatronikk og Xstratastipend innen utviklingsstudier. Det finnes samarbeid mellom bedrifter, igjen er NODE som organiserer bedrifter innenfor olje og gassnæringen på Agder et godt eksempel. Slike regionale partnerskap og nettverk kan spille en viktig rolle for å stimulere til nyskaping. Gode service og støtte institusjoner for innovasjon. Agders innovasjonssystem består av en rekke organisasjoner og institusjoner med et bredt utvalg av tjenester og finansieringsinstrumenter for å støtte opp om entreprenørskap og innovasjon. Dette institusjonelle systemet bidrar til å realisere regionale strategier for nyskaping og innovasjon. ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

16 14 Muligheter Innvandring kan bidra til diversifisering. Agders mulighet for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft utenfra kan bidra til økt mangfold av kompetanse i regionen. Store deler av innvandringen de senere år har bestått av høyt kompetente personer med gode forutsetninger for integrasjon i regionen. Økt demografisk diversifisering kan gi muligheter for å utvikle en økonomi som er mindre avhengig av noen få næringssektorer. Økt antall innvandrere til Agder kan være del av en strategi for økonomisk utvikling. Etableringen av universitetet kan bidra til høyere utdanningsnivå og bredere tilgang også på ikketeknologisk kompetanse. Oppgradering av Høgskolen i Agder til Universitetet i Agder innebærer en styrking av utdanningstilbudet og mulighet til å heve utdanningsnivået i regionen. Selv om andelen arbeidstakere med teknologisk kompetanse er høy, henger regionen klart etter når det gjelder såkalte mykere kompetanse, som også er avgjørende for innovasjon og entreprenørskap. Utviklingsmuligheter for universitetet. Universitetet har mulighet til å videreutvikle sine nettverk og inntekter fra andre kilder. Eksempel er kortvarige kurs som ikke gir akademiske grader, som er en økende trend blant universiteter verden over. I Agder bør man kunne utvikle en pakke med organisasjons og ledelsesprogrammer rettet mot behovene til lokale bedrifter og andre. To andre områder med potensial for inntekter til universitetet er etablering av mer samarbeid om forskningsprosjekter med lokal industri og opplæring, lederutvikling og rådgivning for offentlig sektor. Sterke lokale industrigrupperinger. Universitetet vil også kunne dra nytte av tilstedeværelsen av en sterk lokal industri for å utvikle en regional base for forskning. Regionalt samarbeid med næringslivet er en reell mulighet i Agder. Næringslivet på Agder gir muligheter for universitet til å utvikle både det regionale samarbeidet og internasjonale relasjoner. Dette vil samtidig kunne skape muligheter for inntekter til universitetet. Agder drifter en stor forskningssykehus. Sørlandets sykehus er et av de største (utenom universitetssykehusene) når det gjelder forskningsaktivitet i Norge. Mange ansatte har PhDgrad. Medisinske og helserelaterte behov er voksende over hele verden i takt med at befolkningen eldes. Noen av sykehusets forskere kan være i posisjon til å samarbeide med lokale bedrifter i nisjer innenfor det ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

17 medisinske området. Det kan også være mulig å utvikle mer samarbeid med Universitetet på enkelte områder, gjerne der man har felles undervisning slik som innen sportsmedisin. Utvikle en regional agenda for kulturnæringer blant annet gjennom Cultiva. Kunst og kulturelle næringer, og det som er kjent som opplevelsesøkonomi, representerer en stor mulighet for å utvikle kunstneriske entreprenører. Det bør være et potensial i å utvikle sterkere samarbeid med universitetet innen dette feltet, for eksempel gjennom å legge til rette for hensiktsmessig opplæring og rådgivning. Utvide nåværende virksomheten til satsing på nye felt. Bedrifter innen for eksempel olje og gassektoren bør ha mulighet til å videreutvikle aktiviteter på utsiden av nåværende kjernevirksomhet direkte eller via spinnoff virksomheter. Universitetet kan være en strategisk partner i slik utvikling. Kombinere to innovasjonsmåter; Doing, Using, Interacting (DUI) og Science, Technology, Innovation (STI). Det ligger betydelige muligheter i å kombinere den dominerende DUImåten for innovasjon som man i dag har på Agder, med STImåten. Innovasjoner på Agder er i dag i stor grad markedsdrevet og skjer i gradvise tilpasninger og forbedringer av produkter (DUI). I mindre grad skjer innovasjonene gjennom forskningsbasert kunnskap (STI). STIbaserte bedrifter kan ha mye å lære av DUIbedrifter og omvendt. Innovasjonspolitikken bør utformes for å støtte ikke bare typiske STIbransjer, men også ikkefoubasert bransjer og alle typer tjenestenæringer. Blant annet har VRIprogrammet virkemidler for å oppnå dette. Det er tid for endring. Den globale finanskrisen som vi nå er inne i kan brukes som utgangspunkt for å tenke utover den behaglighetssonen Agder befinner seg i. Det foreligger en klar mulighet for å skape en sterkere Agder økonomisk region gjennom å øke synergien blant aktørene i innovasjonssystemet. Det trengs justeringer i dagens arbeidsmåter og en felles plan for hele Agder for å å kunne håndtere en fremtidig krise og utnytte de muligheter som foreligger. 15 ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

18 16 Svakheter og trusler Svakheter Manglende helhet i yrkesrettet utdannings og opplæringssystem. Det ser ut til å være mangel på helhet og sammenheng innenfor utdanningssystemet. Det er lagt liten vekt på formell utdanning når det gjelder generelle og myke ferdigheter som kan understøtte innovasjon og ledelse av innovasjonsprosesser. Det kan reflektere mangel på en sterk tradisjon for ledelseutdanning. Svakt universitetregion samarbeid. En rekke lokale interessenter føler at Universitetet ikke har en tydelig kommunisert visjon om hvilken rolle den har til hensikt å spille i regionen. Mens det er betydelig samarbeid mellom Grimstadcampusen og næringslivet, er samarbeidet med andre deler av universitetet mer begrenset. Mange ledende lokale organisasjoner bruker institusjoner i Agder til utdanning og opplæring, noe som tyder på at universitetet kunne gjøre mer i denne sammenhengen. Lite samarbeid i tverrfaglige programmene. Universitetet er ikke stort, og oppdelingen i to campuser svekker potensialet for tverrfaglig samhandling. Man har ikke klart å formidle en helhetlig visjon og strategi og universitetet synes å være preget av forskjellige kulturer. Begrenset bidrag av næringslivet for regional økonomisk strategi. Næringslivet utnytter ikke fullt ut sin muligheter for å løfte fram en næringsstrategi for Agder. Bortsett fra initiativer som Teknova, er det relativt få bedrifter som samarbeider med offentlig sektor, universitetet og FoUinstitusjoner. Lavt nivå på FoUutgifter. Selv med ganske mange innovative bedrifter, ligger Agder godt under landsgjennomsnittet når det gjelder utgifter til forskning og utvikling per innbygger. Dette lave nivået kan delvis forklares med DUImåten for innovasjon, som er den mest fremtredende blant Agderbedrifter. Utilstrekkelig entreprenørskap. Mer kunne gjøres for å fremme fremveksten av nye bedrifter og stimulere utvikling i små og mellomstore bedrifter. Man burde få til mer vekst, ikke bare i veletablerte næringer, men også i nye sektorer. ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

19 Omfattende men uoversiktlig politiske støtte. Det at Agder har to fylker fører til noe duplisering av etater og organisasjoner. Hver av de to fylkene har etater og organisasjoner som alene er for små. Dette kommer i tillegg til et allerede omfattende og uoversiktig vev av offentlige og halvoffentlige aktører som arbeider med entreprenørskap og innovasjon. Det ligger et potensial i en klarere arbeidsdeling. Svakt utviklet internasjonaliseringsvisjon. Mange institusjoner har begrenset visjoner når det gjelder internasjonalisering. Mange institusjoner setter sine ambisjoner og vurderer sine resultater kun ut fra regionale eller nasjonale sammenligninger, snarere enn internasjonalt. Agder blir ofte karakterisert som en konservativ region som ønsker å bevare status quo snarere enn å eksperimentere og ta risiko. Med globalisering og global finanskrise er status quo ikke lenger er et alternativ. 17 Trusler Faglært arbeidskraft. De siste årene har det vært en betydelig mangel på bestemte typer fagarbeidere på Agder. Det var i ledige jobber i Aust Agder alene. Mangel på arbeidskraft har sannsynligvis blitt noe redusert som følge av lavkonjunktur, men det er likevel viktig å se nærmere på hvorfor man ikke får til en bedre kobling mellom kompetansen i regionen og arbeidskraftbehovet. Tradisjonell akademisk kultur på universitetet. En tradisjonell akademisk kultur ved universitetet kan være en begrensende faktor i forhold til å fremme regionalt engasjement. Universitetet og dens fagstab bør ikke kun forholde seg til internasjonale forskningsmiljøer. Universitetet kan være en formidlingskanal for internasjonal forskning slik at den kommer til anvendelse og skaper innovasjon regionalt. Fare for at universitetet ikke utvikler relevante tjenester. UiA har ikke lyktes fullt ut i å møte nye opplæringsbehov. Det trenges en klarere visjon og strategi for dette. Det vil fremover bli økt etterspørsel etter mer tidsbestemt videreutdanning. Det er nødvendig med en bedre vurdering av potensialet innenfor dette feltet. ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

20 18 Fare for lockin i den gamle teknologiske banen. Agder står i fare for å komme i en såkalt lockin situasjon fordi regionen er sterkt avhengig av noen få, sterke næringer med en svært spesifikk kompetanse. Innovasjon i disse næringene har gått i retning av økt spesialisering, snarere enn å utvide den teknologiske basen. Denne spesialiseringen har skjedd gjennom DUImåten for innovasjon, dvss kontinuerlige forbedringer, snarere enn ny forskningsbasert kunnskap. Dette kan innebære en begrensning hvis konjunkturer rammer disse næringene. Det bør satses mer på forskning for å få en bredere teknologisk basis. Den globale økonomiske krisen endrer forutseninger i næringslivet. Den nåværende økonomiske situasjonen skaper nye utfordringer for Agder og for den regionale næringspolitiken. Ved en langvarig lavkonjunktur kan man risikerer lavere nivå på inverteringer og dermed på fornyelse og innovasjon. Policyanbefalinger Gjennomgangen over angir noen viktige utfordringer for Agder. Politiske aktører i regionen bør diskutere svakhetene som er angitt, og utvikle en strategi som spiller videre på styrker og som har som mål å fremme entreprenørskap og innovasjon. Nedenfor har vi angitt en rekke mulige tiltak som kan vurderes. Personer og arbeidsmarked Skap en sterkere kultur for livslang læring. Agder bør utvikle en samlet strategi for livslang læring av tre viktig grunner. For det første for å få til en bedre kobling mellom kompetanse og behov i arbeidsmarkedet. For det andre for å heve det generelle utdanningsnivået. For det tredje for å bygge opp et bredere sett av kompetanse for å fremme innovasjon og redusere faren for lockin. Universitetet bør gå inne i et samarbeid med andre institusjoner i regionen for å lage en slik plan. Et mer omfattende og formalisert system for yrkesrettet utdanning og opplæring. I tillegg til formell utdanning, vil yrkesrettet utdanning og på jobben opplæring og trening være viktig. Regionen bør utvikle et mer formalisert og systematisk system for kompetanseheving i arbeidslivet. ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009

21 Oppmuntre til mobilitet mellom offentlig og privat sektor. Jobbrotasjon mellom organisasjoner bør oppmuntres, herunder jobbrotasjon mellom offentlig og privat sektor. Dette vil gi mulighet for å utveksle ideer, skape sterkere regionalt samarbeid, utvikle ny kunnskap og å få en bedre forståelse av behovene til næringslivet og regionen. Integrere kvinner sterkere i entreprenørskap og innovasjon. Kvinnenes deltagelse i yrkeslivet bør styrkes. Andelen kvinner i lederstillinger og kvinnelige entreprenører bør økes. Det trenges mer forskning rundt hva som er hindringer for kvinnelig deltagelse på alle nivåer i yrkeslivet. Aktivt tiltrekke og beholde internasjonale studenter ved universitetet. Universitetet skal hjelpe regionen i å bygge en sterkere kritisk masse av menneskelig kapital gjennom flere attraktive studietilbud for internasjonale studenter. Flere engelskspråklige studietilbud vil hjelpe. Likeledes kan universitetet samarbeide med næringslivet når det gjelde internasjonalisering. Universitetet bør bestrebe seg på å delta internasjonale universitetsnettverk. Gjøre mer og bedre bruk av innvandrerbefolkning i regionen. Agder kan gjøre mer for å integrere innvandrerbefolkning i regionen, som å tilby språkkurs og kortvarige opplæringsprogrammer. Innvandrerbefolkningen bør få veiledning og tjenester om entreprenørskap og utvikling av ny virksomhet. 19 Næringslivet Støtt entreprenørvirksomhet ved universitetet. Universitetet i Agder har en viktig rolle i å fremme entreprenørskap blant studenter og faglig ansatte i alle fagområder. Undervisning i entreprenørskap bør styrkes og studenter bør oppmuntres til å vurdere entreprenørskap som en karrieremulighet. Fagstaben ved universitetet bør oppmuntres til å støtte lokale entreprenører med ideer og veiledning. Partnerskapet mellom universitetet og Coventure som bidrar til å identifisere og kommersialisere ideer ved universitetet, bør styrkes. Opprett et enhetlig støttesystemet for entreprenørskap. Det omfattende støttesystemet for entreprenører som i dag finnes på Agder bør bli mer helhetlig, mer synlig og lettere tilgjengelig. Man bør unngå overlapping og få til bedre samarbeid. Systemet bør utvikle en strategi med klarere mål og fordeling av oppgaver. ENTREPRENEURSHIP AND THE INNOVATION SYSTEM OF THE AGDER REGION, NORWAY OECD 2009